Arkeologi
Velkommen til
arkeologiens eventyrland

Et eventyrland der vi finner spor etter øyrikets tidligste beboere helt tilbake mot siste lokale istid for ca. 10 til 13 000 år siden og sagn som forteller om guddommelige tider ytterst i Lofoten.

Noen av funnene er av en slik spesiell karakter at en kan tolke funnene dithen at øyriket Lofoten, en gang i historien, har
vært befolket av et gudebenådet folk som var fri for sykdom og alderdom.
Dette folket anså Lofoten som et kraftfullt sted. Et hellig sted, der bønner og ritualer hadde stor kraft. Deres åndelige kraftsenter var Trenyken. Dette folket og deres ætter kan ha vært opphavet til mang et sagn og myter. Som myten om grekernes sagnomsuste Hyperborea og uradelen i Hålogaland.

På den tid var Lofoten som et paradis å regne. Det var overflod av fisk og allslags dyrearter som holdt til i de tette skogene som øyriket var kledt med. Folket levde stort sett av fangst og fiske, men arkeologiske funn viser at "noen" av de som bodde i Lofoten i eldre steinalder var monogame, dyrket jorden, drev fehold og levde et familieliv. Dette var helt uvanlig i eldre steinalderen ellers i Europa. Allikevel regner arkeologene at den første gårdsetableringen
skjer først ca. 1000 år f. Kr.
På denne siden

- Neandertalerne i Lofoten
- Menneskene kommer
- Lofotfisket 6000 år gammelt
- 6000 år gammelt gjestgiveri
- Havstrømmene på yttersia
- Keramikkproduksjon i Kolvika
- Gudene på Trenyken
- Helleristning av sol
- Gudinnegrava på Einangen
- Punktsirkler
- Rorbu fra år 425 før kristus
- Nord Norges største båtnaust
- Stjerneformet tun
- Leknes et religøst kraftsenter
- Korset i Trollsteinen
- Gudebildene fra Vikingtid

- Kommentar
- Sideblikk

Den vi kan takke for at vi vet så mye om tideligere bosetning og virke i Lofoten er amatørarkeologen Kåre Ringstad, Leknes. Han har trålet øyriket på
kryss og trvers i over 30 år på jakt etter funn og fornminner og når han mente han hadde funnet noe
så kom Professor Olav Sverre Johansen fra Tromsø Universitetsmuseum og registrerte funnene.

Etterhvert ble også arkeologisk sommerskole lagt til Lofoten. Disse to personene er vel de som opp gjennom 80 og 90 årene som kjente arkeologien i
Lofoten best.

Steinalderen i Lofoten varte helt fram til Kristi fødsel. Det er 1500 år lengre enn i Sørskandinavia
og 5000 år lengre enn i Midtøsten. Etter steinalderen går vi inn i jernalderen og fort over i vikingtid. Noe bronsjealder hadde man egentlig ikke i Lofoten.
Arkeologisk sommerskole i Sværsvika, 1999. Fra venstre, Professor Olav Sverre Johansen. I midten, Kåre Ringstad. De andre personene er elever ved sommerskolen.



Særegne funn og fornminner
Neandertalerne i Lofoten

De aller eldste spor man har funnet i Lofoten etter mennesker er i Austnesfjorden utenfor Svolvær. Nederlanske arkeologer har funnet helleristninger av en mammut sammens med en bjørnehelleristning. Nøyaktig hvor funnene er gjort vil ikke arkeologene opplyse.

Funnene tolker de slik at neandertalermennesker i mellomistiden for 50 - 40 000 år siden enten har vært her på jakt her eller så var helleristningene ansett som et totem på de tidligste jegerne som
har vært her.


Se BELIGGENHET




Bilde: Manipulert bilde fra Austnesfjorden.

Kilde: Lofotboka 1996.
Toppen



Menneskene kommer

9000 år gammelt helleristning av det som arkeologene mener skal forestille en elg. Man antar at de første menneskene bosatte seg i Lofoten rett etter at den lokale istiden tok slutt.

Den slipte helleristningen av en elg som er funnet i
ei hule på Austvågøya og som er datert til å være
9000 år gammel kan vitne om dette.

Hulen som er en 20 meter lang kanal, skapt av fire flyttblokker kalles i dag Simon Krane hulen.

Denne type helleristning som vi ser her er
mest sannsynlig laget av en sjaman for å få kontroll over "jaktbyttet" slik at de kunne felle det uten for mye besvær.. (Jaktmagi) Slike helleristninger ble laget på områder som ble ansett som hellige.

Nederst ved inngangen finner vi ristninger av elg og bjørn, høyere opp av menneskelignende figurer som har sterk likhet med figurene som har sitt utspring på TRENYKEN. I en liten sidegang finner vi
og en SOL risset inn i steinblikken.


Se BELIGGENHET



Kilde: Wikipedia, Årbok for Vågan.
Maleri av elg som antas kan være rundt 9000 år gammel. Foto: Ola Skjeseth.
Toppen



Lofotfisket 6000 år gammelt

I Storbåthellaren i Nappstrømmen finner vi
spor i kulturlagene som viser at det ble drevet LOFOTFISKE for minst 6000 år siden.

Under utgravningene fant arkeologene mye fiskeben, mest av torsk, men og fra annen fisk. Av fugl er hele 27 arter representert. Arkeologene fant og mye bein fra sel og litt
bein fra bever og hjort. Det ble og funnet bein
fra GEIRFUGL som er en utdød fuglesort.

Dette viser at den gang var klimaet i Lofoten
mye bedre enn i dag og at det var atskillig skog her.
Men det viser og at det ble fisket mer enn til en eller to husholdninger så en kan ikke se helt bort i fra at fisken allerede da ble hengt til tørk og brukt som byttemiddel. Det ble og funnet noen menneskeknokler i hellaren. Et spennende funn var funnet av et smykke med ornamenter som har stor likhet med ornamenter på smykker funnet i Sibir.


Ringstad holder her en 6000 år gammel  fiskekrok som ble
funnet under utgravningene.		 Storbåthellaren er den eldste kjente boplassen i Lofoten og
Vesterålen. Har først og fremst vært bebodd om vinteren under Lofotfisket. Hellaren er ca. 70 meter lang og 22 meter dyp. Fra
åpningen som er ca. 9 meter høy skrår taket innover slik at innerst i hellaren må en krype.

Funnene ble gjort på begynnelsen av 1970 tallet av Kåre Ringstad
og de forandret Norgeshistorien.

Storbåthellaren ligger et stykke ut i Nappstraumen fra Napp. Best tilgjengelig med båt.

Se BELIGGENHET



Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen. 		Storbåthellaren.
Toppen



6000 år gammelt gjestgiveri

I Sværsvika på Offersøy fant Kåre Ringstad 22 grophus på en strandvoll som kan være et
5-6000 år gammelt gjestgiveri. Dette er den største steinalder lokaliteten i Lofoten.

Det er ikke gjort de store funnene i disse grophusene som kan ligne litt på samenes gammer selv om arkeologene ikke regner grophusene for å ha
samisk opprinnelse.

På hver ende av grophusene, noen meter unna,
ligger det en sirkelrund steingrav som er mye yngre enn grophusene og har ikke noen sammenheng med dem.

Grophusene ligger langs med en strandvoll som ligger ca. 8 meter over havet. Husene tegner seg som ovale forsenkninger i i vollen og er 3 - 5 meter i diameter og fra 20 til 50 cm dype.
Prøvegraving i en av tuftene ble det påvist et ildsted. I en annen fant arkeologene avfall av kvartsitt og flint fra redskapsproduksjon og et oddfragment av en pilespiss i skiferstein.

Arkeologene mener at folk ikke har bodd her over tid og at den eneste forklaringen kan være at disse grophusene kan ha fungert som et slags gjestgiveri. Et overnattingssted for mennesker som kom eller skulle et eller annet sted på yttersia, kanskje et sted som lå litt ut i Norskehavet, hvem vet? Det skulle ikke forundre om dette urgamle overnattingsstedet hadde båtforbindelse til UTRØST som
angivelig skulle ha ligget ute i Norskehavet.

En merkverdighet er at havstrømmene fra kontinentet stryker forbi lofotveggen og Sværsvika, noe som funn av siv fra Thor Heyerdals sivbåt vitner om. Les mer lengre ned.


Se BELIGGENHET


Bilde: Kåre Ringstad måler dybden i et av grophusene som kan ha vært et 5-6000 år gammelt gjestgiveri.

Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen.
Toppen



Havstrømmene på yttersia av Lofoten

Arkeologene mener at de første menneskene som kom til Lofoten kom gående langs norskekysten, nordfra og sørfra. Da de kom til Salten og så lofotfjellene skulle de ha tenkt at der måtte det være mye mat. Derfor tok de turen over til Lofoten og bosatte seg der.


Fra New York Times. Artikkel om Ringstads funn av siv i fra Ra I i Kolvika som viser at det er mulig
at båter kunne ha kommet fra andre kontinenter med havstrømmene til Lofoten. 		Men en annen og like riktig teori kan være at mennesker kom til Lofoten, havveien. I sine sivbåter la
de ut fra, for oss ukjente farvann, og fulgte havstrømmene som bringte dem inn i Norskehavet og til yttersia av Lofoten. Ingen utenkelighet da vi vet at Lofoten var kjent for mange tusen år siden av grekerne og de hadde neppe oppdaget lofoten til fots.

De såkalte diffusjonistene blant etnologene mener at den materielle og kulturelle utviklingen i gammel tid i stor grad skyldes kulturspredning over verdenshavene via de store havstrømmene og vindbeltene som finnes der.

I Kolvika som ligger på nord siden av Sversvika fant Ringstad siv som Tor Heyerdal selv mente stammet fra Ra 1. Sivet hadde blitt ført med havstrømmene og havnet opp i Kolvika.

Tor Heyerdals teorier om kulturvandring over verdenshavene

Se BELIGGENHET


Kilde: Kåre Ringstad
Toppen



Keramikkproduksjon i Kolvika


I Kolvika som ligger i samme området litt nord for Sværsvika fant Ringstad store mengder steinalder keramikk med innslag av aspest. Funnene er som omfangsrike at Kåre Ringstad
mente det har måttet foregå en storproduksjon av keramikkskåler og krus i denne vika.

Merkverdig å legge et produksjonssted for keramikk utenfor der hvor folk bodde. Det er og merkverdig
at produksjonsstedet er lagt til i ei lita vik som vender mot storhavet. Det som er det mest merkverdige
er agt denne vika ligger rett ved Sværsvika der det kunne ha vært et gjestgiveri. Er det noen sammenheng her? -man kan lure.

Se BELIGGENHET

Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen.
Keramikk med innslag av asbest funnet i Kolvika av Ringstad.
Toppen





Gudeskikkelsene innerst i hula Helvete på Trenyken.



Figurene, i en skrevende positur, som er malt på huleveggen i skille mellom lys og mørke i midtpartiet i hula Helvete. Illustrasjon: H. Bjerck.
Gudene på Trenyken

Utenfor Røst, i samme område som UTRØST skulle ha ligget finner vi et av Skandinavias største fuglefjell, TRENYKEN. Midt i dette fuglefjellet finner vi ei hule som heter "Helvete". På tur inn i hula, der lyset går over til mørke, finner vi rødmalte menneskelignende strekfigurer i en "skrevende" positur, malt på huleveggen.

Figurer med sterk likhet til disse figurene finner vi i 3 andre huler i Lofoten og i huler helt ned til Leka i Nord Trøndelag og nordover opp til Kjeøya utenfor Harstad. Funnene vitner om en felles ideologi i området i tiden rundt og før 1500 år før Kristus.
Innerst i "Helvete" finner vi en stor figur og omrisset etter en lignende figur. Mellom disse er det malt en mindre skikkelse. Denne store figuren har to horn i stedet for hode og den har fire fingrer på den ene handa og 5 på den andre. Disse figurene symboliserer mest sannsynlig gudeskikkelser.

Les mer om hulemaleriene på TRENYKEN
og de andre hulene i Lofoten og Hålogaland.


Se BELIGGENHET


Se SYMBOLIKK BEHORNEDE GUDER - 4 FINGRER
Se SYMBOLIKK TRENYKEN

Kilde: Lofotboka, H. Bjerck, egne betraktninger.

En av gudeskikkelsen i hula framstår klart og tydelig. Som
vi ser så har figuren to horn i stedet for hode og kun 4 fingrer på venstre hand.
Toppen



Helleristning av en sol

I ei hule på Austvågøy finner man en helleristningen av solen. Liknende funn er ikke gjort andre steder i Lofoten.
Helleristningen knyttes opp mot tilbedelsen av solen som symboliserer en bakenforliggende kraft.


Helleristning av en sol funnet i hule på Austvågøy. Foto: Ola Skjeseth.

Tilbedelsen av solen som fant sted i Norden omkring 1200 f. Kr., var knyttet opp mot solvervene som var viktige kultiske dager i det hedenske Norden.

Vi vet ikke i detalj hvordan denne urgamle tilbedelsen av sola utartet seg, men det at sola snudde, var i seg selv en god anledning til kultiske rituelle handlinger. Nest etter sola ga ilden mest varme og holdt trollpakk borte.

Denne helleristningen er funnet på samme sted som det 9000 år gamle bildet av en ELG -rett utenfor kabelvåg i Storvågan.





Se BELIGGENHET

Se SYMBOLIKK

Kilde: Arild Hauges nettside
Toppen



Gudinnegrava på Einangen

På Einangen med utsyn -øst mot Vestfjorden
og -vest mot Norskehavet, finner vi den største sirkelrunde steingrava i Skandinavia fra ca. år 100 e. Kr. Grava er den eldste "germanske"
grav i sitt slag i Nord-Norge.

I denne gravrøysa som er 21 m i diameter
og 1,5 m høy mener arkeologene at det har
ligget begravet en ikke fullvoksen ung jente.

Under utgravningen foretatt av universitets-museet i Tromsø fant arkeologene foruten noen beinrester et bronsjesmykke med sølvpærler og et lite fragment av et gullsmykke.


Bak graven som vi ser på bildet over, ser vi en flat stein som kan ha vært en offerstein.
Bronsjesmykket som ble funnet har en merkverdig symbolikk da det symboliserer en "fullendt syklus" og "kosmisk orden".

Det er ikke utenkelig at Einangen på grunn av sin beliggenhet kan ha vært sett på som et "Hellig sted" av våre forfedre. Les mer: Gudinnegrava på Einangen

Se BELIGGENHET

Se SYMBOLIKK

Bilde: Tegning av smykket som ble funnet under utgravningen av gravstedet.
Kilde: Universitetet i Tromsø, Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen.
Toppen



Punktsirkler i nærhet av sirkelrunde steingraver.

 Et styke vest for høvdinghuset på Borg, ligger det 4 små sirkelrunde steingraver i hver sin himmelretning, der punktsirklene er hugd inn i steiner som ligger 5 meter fra hver av gravene. Disse gravene er ikke utgravd. Flere av steinene var fjernet, -antagelig av bønder som har brukt dem i grunnmurer.

Punktsirkelen er et symbol for alle solguder og den fremste av dem var den greske guden Apollon. Det fortelles at han var 3 måneder i året hos sin mor i HYPERBOREA, -de lyse netters land.


Se BELIGGENHET

Se: SYMBOLIKK

Kilde: Kåre Ringstad. Egne betraktninger.

Kåre Ringstad peker på punktsirkelen som er hogd inn
i denne flate steinen.
Toppen




Nusfjord. Funnene av de gamle rorbuene som antas og være fra tiden før og etter Kristus ligger lengre inn i fiskeværet.

 Rorbu fra år 425 før kristus

Kåre Ringstads oppdagelse på 1970 tallet som antydet at Lofotfisket er langt eldre enn 1000 år har aldig fått den anerkjennelsen som den burde. Vi feirer årlig et 1000 årig Lofotfiske og anser fortsatt Kabelvågområdet som det eldste fiskeværet, noe som antagelig er historisk feil.

I Nusfjord fant arkeologene restene etter fem rorbuer som er fra jernalderen der en av dem kan være så gammel som 2500 år. Fra år 425 før kristus. Naustene lignet ikke på de rorbuene som vi kjenner
til, men hadde ramme av tre med torv på taket.

Dette er med på å underbygge teorien om at det har vært drevet Lofotfiske av tilreisende fiskere i tusener av år. Dette fisket har på et eller annet vis har vært organisert i den henseende at den tørkede fisken og tranoljen har vært byttet mot korn og andre varer århudrer før Kong Øystein startet den storstilte rovdriften på denne gyteferdige Skreien.

 Les mer: LOFOTPOSTEN

Se BELIGGENHET
Toppen



Nord Norges største båtnaust fra Jernalderen

 Det lengste kjente skipet fra jernalderen i Nord Norge er 13 m langt. Dessverre så har vi ingen skip intakt i lofoten fra den tid, men vi finner spor etter flere store båtnauster som er over 13 m på Vestvågøya. Den største ligger på Holsneset og er 44 meter lang og passer til en tredvesessing som ble rodd av 60 mann.

Nausttuften som er fra vikingtid har en innvendige lengde på 44 meter og en bredde på inntil 10 m og avgrenses på 3 sider av inntil 1,5 m høye voller.

Huset har vært åpent i den gavlenden som vender mot sjøen. Holsnes-naustet passer til en tredvesessing. Så store skip var sjeldne, og sannsynligvis har vi å gjøre med et leidangsnaust fra årene omkring midten av 1000-tallet.

Se BELIGGENHET

Se og: JERNALDERNAUST PÅ VESTVÅGØY I LOFOTEN Pdf.
av Gørill Nilsen Hovedfagsavhandling i arkeologi 1997

Kilde: Kilde: Professor Olav Sverre Johansen.
Midt i bildet til venstre ser vi Holsøyene og rett innenfor ligger Holsneset.
Toppen



Stjerneformet tun med 7 hus som danner en hestesko.

 På Saupstadmyra på Gimsøy i et hellende terreng finner vi et "stjerneformet tun" som arkeologene ikke vet dateringen på, men tror kan være fra ca. år 400 e. Kr. Det betyr at det kan være betydelig eldre enn de lærde antar.

Arkeologene tror det kan ha vært en slags militær utpost eller et gjestgiveri. Det er ikke gjort funn i kulturlagene.

Se BELIGGENHET

Se og: SYMBOLIKK
Kilde: Professor Olav Sverre Johansen.
Toppen



Leknes et religøst kraftsenter

På Leknes finner vi det største tunannlegget i Lofoten. Gårdsnavnet Leknes, med endelsen -nes betegner ofte gårder som ble grunnlagt før vikingtiden, og forstavelsen -Lek i betydningen -sportsplass eller -stevneplass er knyttet til sentrale steder av religiøs betydning.

Leknesannlegget på Vestvågøy ligger inne i selve tettbebyggelsen Leknes, like ved ungdomshuset.
Opprinnelig har det vært en 14 - 15 hustufter radiært omkring en åpen plass. Det meste ble ødelagt ved anlegg av fotballbane, men 4 tufter står igjen. Tuftene er ca. 10 m lange og har vegger i form av kraftige jordvoller. Arkeologene fant flere ildsteder i hver av husene og hull etter stolper som har bært takene.

Arkeologene mener at tunanlegget er fra folkevandringstiden ca. 400- 600 e. Kr., men senere radiocarbondatering av trekull antyder at stedet kan være mye eldre, kanskje fra tiden etter vår tidsregning. Hustuftanlegget på Gimsøya er av samme type, men mye mindre.

Se BELIGGENHET

Kilde: Professor Olav Sverre Johansen.
Toppen




 Korset i Trollsteinen 

Rett ved Vågan Kirke i Kabelvåg ligger det en stor kampstein med et kors som er hugget inn i stenen. Strukturen i korset som er 75 cm høg viser at det er knyttet opp til en religion. Korsets form er lik andre kors i Nord Norge fra år 1000.

Enkelte mener at korset har likhet med Keltisk tradisjon, mens andre mener det har sterk likhet med det første kristne symbol, Chi-Ro symbolet som ble adoptert fra førkristen tid av den romerske keiseren Constantine.

Chi-Ro symbolet var egentlig et førkristent symbol for hell og lykke og var monogrammet til Kronos, bestefaren til Apollon som var født i HYPERBOREA

I området som steinen og korset befinner seg har det tideligere bodd sjøsamer og bumenn som muligens kan ha brukt steinen som offerstein. Når området ble befestet av kristendommen så hugde
de kristne inn et kors i stenen for å -kvele hedendommen, hevder enkelte.


Se BELIGGENHET

Se SAGN & MYTER
Toppen



Gudebildene fra Vikingtid


Under utgravningene av høvdinghuset på Borg, som er det største høvdinghuset i vikingenes verden som er funnet til nå, fant arkeologene fem øre små gudebilder i gull. To av gudebildene ble funnet under stolpehullene til midtskipet i høvdinghuset. Antagelig lagt der for hell og lykke.

Gudeskikkelsene som er rotfestet i norrøn mytologi framstår med med 4 fingrer på den ene handa, slik som de rødmalte strekfigurene i hula på Trenyken hadde.

Gudebildenes symbolske betydning er heller ikke helt ulik symbolikken i "Kjerringa og Kallen"
i Svolværfjellet. (Svolværgeita)

Les mer: Vikingtid

Se BELIGGENHET

Kilde: Kåre Ringstad, Professor Olav Sverre Johansen, Symbollex og Vikingmuseet. Egne betraktninger.



Kommentar

Flere sentrale steder har hatt religøs betydning for folket i Lofoten.
Gjennom funn fra steinalderen og gjennom sagnene om svunne tider får man et inntrykk av et sterkt ideologisk folk som hadde kunnskap om liv og død.

Fra jernalderen og helt sikkert i århundrene før, var det konger og høvdinger som regerte og det oppstod flere "maktsentra" rundt om på de ulike øyene. Fra ca. 400 e. Kr. ser vi at Leknes eksisterte og var anlagt på et religøst sted som utviklet seg til en rik bondebygd. Rundt Leknes finner vi tett i tett med fornminner fra jernalderen og steinalderen, deriblandt Gudinnegrava på Einangen, og høvdinghuset på Borg, der de hadde hov innomhus.

På Gimsøy som man antar har den eldste bosetningen i Lofoten finner vi et "stjerneformet" tun som kan symboliserer "En guddoms nærvær" fra ca. år 400 e. Kr. Tunet består av 7 hus som danner en hestesko, som skal bringer lykke. På 900 tallet hadde øya en sentral, politisk stilling og var hjemstedet for en rik og mektig slekt.

I området rundt Storemolla var det og et maktsenter som eksisterte i århundrer og fram mot slutten av 900 tallet. Her finner man hedenske fornminner og stedsnavn som bl.a. vitner om "Hellig land". Like ved finner vi det gamle Suluer (Svolvær) med Kjerringa og Kallen i Suluerfjellet. Et sted som kan ha hatt sterk religøs betydning i tiden før og etter Kr. f. i forbindelse med soldyrkelse og dyrkelse
av fruktbarhetsgudinnen Frøy.

Fra middelalderen av vokser det opp et maktsenter utenfor Kabelvåg i Storvågan som arkeologene tror er det gamle Vågar.

Disse tidsepoker -helt tilbake fra den tiden at isen smeltet for 10 000 til 13 000 år siden har mennesker på et eller annet vis satt spor i fra seg. Spor som vitner om at Lofoten har blitt sett på som et -naturens kraftsenter, et hellig sted. Et sted som mennesker til alle tider
har søkt til.





Sideblikk

Gimsøy, Lofoten
På Gimsøy i Lofoten finnes fornminnemonumenter fra vikingtid som viser at øya har hatt en sentral, politisk stilling og vært hjemstedet for en rik og mektig slekt. I 1868 ble det funnet en runestein som er 1,7 m lang der det står følgende: "Nokke, Åses bror, reiste denne gravrøys etter Næves slektning, da Åse flydde herfra, og likeså disse kjennelige steiner".

På Vinje står den 1,34 m høye bautasteinen "Reka". Dette er restene av det såkalte "Gimsøymonumentet". Her har det vært en gravplass med mange gravhauger som har gått tapt. Fra bautasteinen gikk det en rekke av 13 lave, spisse steiner ut, mens Gimsøy-runesteinen var den siste i rekka. Les mer: Fornminner i Norge

I jernalderen var Vestvågøya tett bosatt;  130 gårder og to høvdingseter vet man om. Ett på Borg og ett enten på Buksnes eller ved prestegården i Hol.

Andre funn og fornminner
Lofoten har mange flere funn og fornminner enn det du finner på denne siden. Noen av dem er omtalt på den engelske nettsiden
Travel in time

Lofotboka
Vi vil virkelig anbefale å lese "Lofotboka" for de som ønsker å bli bedre kjent med Lofoten og dens historie. Se deres flotte nettsted der du kan lese de siste årbøkerne på nettet. http://www.lofotboka.no

Se og
Fornminner i Norge
Travels in time
Historia Norwegia
Samisk religion
Samiske guder
Samisk og norrøn sameksistens
Arkeologireise i Lofoten

Toppen



Copyright © Mythic Lofoten/Lofotpyramiden 2010