Gudene fra nord


Innledning


Solen steg langsomt opp i horisonten og kastet et gyllenrødt magisk skinn på det
høy stevnede skipet som la ut fra Utrøst, i retning av det som vi i dag kjenner som Trenyken. Et av Europas største fuglefjell som ligger ytterst i øyrekken som danner øygruppen Lofoten.

I skipet, som nærmest fløt -over vannet, satt -høytidelig pyntet, representanter for to folkeslag. Jordmennesker, representert gjennom Utrøstfolket. Et høyvokst folkeslag med lyst hår og blå øyner som hadde sine aner fra Nordvestindia. Representantene for det andre folkeslaget kom fra Pleiadene. Et utenomjordisk folkeslag som lignet svært på menneskene i utseende.



Det som skilte disse to raser utseendemessig, var at de hadde en svært høy panne
og kun fire fingrer på den ene handa. I tillegg hadde de evnen til å bevege seg hurtig både i tid og rom. De kunne dukke opp hvor som helst, for så å forsvinne i samme øyeblikk. Ellers var de som våre «brødre og søstre» med omtrent de samme positive og negative egenskaper som oss.

De utenomjordiske hadde kommet den lange veien fra sin planet, som lå ytterst i stjernebildet Tyren, til Utrøst for å forene seg med det jordiske folkeslaget som bodde der. Et folk som de hadde hatt telepatisk kontakt med, så langt tilbake som til tiden før dette opprinnelige indiske folket utvandret fra nordvestindia til Utrøst. Formålet med denne kontakten hadde vært å møtes, utenfor allfarvei, på et kraftfullt og jomfruelig sted for å avle fram en edlere og mer moralsk stamme av menneske-rasen.

Selve seremonien rundt denne foreningen skulle finne sted, et sted der skapelsesverket hadde skapt og formet kulissene for denne særdeles eiendommelige foreningen. Og dette spesielle stedet var fjell og fugleøya, Trenyken, ytterst i Lofoten.

Solen var ikke kommet langt på himmelen før skipet la til i ei lita vik på denne fjell øya
som er prydet av tre topper som bærer form av en trekant, en firkant og en sirke som sammens med elementene himmel og hav symboliserte denne guddommelige foreningen, foreningen mellom Himmel og Jord.

På land steg en prins fra Pleiadene med sitt følge, etterfulgt av prinsessen fra Utrøst, og hennes følge. Til slutt kom presteskapet som skulle stå for selve vielsen. Den rituelle handlingen skulle finne sted midt på øya, innerst i en hule som lå litt opp i fjellsiden. Det «Hellige Bryllup» som fant sted på Trenyken denne solskinnsdagen for tusener av år siden, resulterte ikke bare i en forening mellom to folkeslag, men også «et hav» av barn. Ættene etter de utenomjordiske og Utrøstfolket, vokste og vokste og med århundrene framstår de både som den Indogermanske rase, personene i den «greske gudeverden» og som «Håløygjarlene», «uradelen» i Hålogaland, de som regnet seg selv som «de som ættet fra gudene».

I Hålogaland bygde de opp et kongerike der de la sitt hovedsete til Lofoten, nærmere
bestemt til øyene rundt Svolvær, der «Det Hellige Bryllup» var visualisert gjennom det utspringet i Svolværfjellet som vi i dag kaller Svolværgeita. Med århundrene blir Lofoten og Hålogaland kjent blandt grekerne som Hyperborea. De lyse netters land. Landet der Kronos og Hyperion var født av urgudene Himmelen, Uranos, og Jorden, Gaia.
Prinsen fra Pleiadene og prinsessen fra Utrøst.

På Utrøst levde ættene etter denne foreningen i fred og harmoni i århundrer, og deres
åndelige og moralske arv kan man kanskje spore helt fram til 1400 tallet gjennom
Querini sin beskrivelse av Røstfolkets høye moral. Men, mye tyder på at de som utvandret fra Utrøst møtte utfordringer som avlet fram de mer aggressive og voldelige egenskapene i deres ætteblod.

Dette høres ut som om det er hentet ut fra en «science fiction» bok, og det kan jo så være, for dersom man ser på de faktiske funn som er gjort, både i Lofoten og i Hålogaland og tolkningen av dem, så er symbolikken den at den henspeiler til menneskers ritualer for å komme i kontakt med deres guden i en annen dimensjon, en annen verden. Så får enhver tro hva en vil. Uansett så trodde menneskene i Lofoten på dette for over 3500 år siden. Sagnet om Utrøst underbygger og tanken om at det for mange tusen år siden bodde et «gudbenådet folk» med en egen «ideologi» i Lofoten.

Men hvorfor valgte de akkurat Lofoten som sitt arnested for denne hellige foreningen. Kan det ha noe med øyrikets beliggenhet og fjellenes uttrykk og beskaffenhet å gjøre?

Kap. 01/15 LOFOTFJELLENE