Gudene fra nord

Kapittel 04
Det «gamle folket».

De arkeologiske funnene i Lofoten viser at steinalderen varte helt fram til Kristi fødsel, 5000 år lengre enn i midtøsten og 1500 år lengre enn i sør Skandinavia. Noe bronsealder kan man ikke si at en har hatt i Lofoten for når steinalderen var over, gikk utviklingen raskt inn i jernalderen og vikingtid. Det merkverdige er at i Lofoten finner man spor som tilsier at det i overgangen mellom eldre og yngre steinalder, og kanskje langt inn i eldre steinalder, bodde det som synes å være et høyt utviklet folkeslag.



De arkeologiske funnene viser at side om side med steinalder mennesker, jegere og fangstfolk, bodde det mennesker som kunne dyrke jorda og som sannsynligvis også drev fehold. Det er funn av «Byggkorn» som kan dateres 6000 år tilbake, som gjør at arkeologene mener at de kunne være monogame, og levde et slags familieliv. Funnet er gjort på Borg på Vestvågøy i samme område som «Høvdinghuset» ligger.

I disse årtusener før vår tidsregning var de klimatiske forholdene i Lofoten mye bedre enn i dag. Landskapet var kledt med barskog og det fantes både bever og hjort og mange andre sydlandske særegenheter rundt om i øyriket.

Dette gode været skal ha hatt sin topp ca. 2500 år f.Kr., så folket som levde i Lofoten på den tiden, må ha levd i et slags paradis. Her ryddet de skogen og pløyde åkeren, drev med budskap, jaktet i skogene og drev fiske fra et særdeles fiskerikt hav. De var nok og de første som drev det vi i dag kaller «Lofotfiske», tidligere kalt «Vågafiske», mest sannsynlig som matauke til seg selv.

Når den gyteferdige torsken kom sigende inn mellom lofotøyene i vinter og vår månedene for å gyte, dro mannfolkene fra kjerring, unger, gård og budskap til kysthuler og hellere, som lå nært fiskeplassene. «Skreien», som kom i store stimer var nok lett å fangste på, og med de store mengdene med fisk, så var det viktig å ta vare på den. Det var nok grunnen til at verdens eldste konserverings metode oppstod, der de rett og slett hengte fisken til tørk. Da kunne den holde seg i flere år. Den kunne spises tørr, godt banket, eller legges i vann. Da este den ut og den tynne slanke tørrfisken, ble plutselig mat til mange mennesker.

Hvor stor denne gruppen med mennesker var som dyrket jorden i Lofoten, kanskje langt inn i eldre steinalder, noe som forøvrig ville ha vært helt spesielt i europeisk sammenheng, er ikke godt å vite. Det er og et mysterium hvor de kom fra. Men tankene går til et 4000 år gamle produksjonsstedet for keramikk, og et 6000 år gammelt gjestgiveri som kan knytte det gudbenådede folket fra Utrøst, og ættene etter dem, til denne gårdsdriften på Borg.



Kapittel 05/16 SAGNET OM UTRØST OG ANDRE MERKVERDIGHETER

Toppen