1300 år etter den storslagne begravelsen av gudinnen på Einangen, den 3 januar 1432, strander den italienske oppdagelses-reisende Querini på Røst. Det han forteller om røstfolket og deres moral, kan vitne om at røstfolket bar på en «åndelig arv».

Querini skriver: «Folket på Røst er et primitivt, men lykkelig folkeslag som lever i en slags idyllisk tilstand av fred og uskyldighet. Fra tredje februar til den 14. Mai 1432 befant vi oss i "paradisets første krets", til skam og skjensel for Italias riker». «Mennene på disse øyene er de mest plettfrie mennesker, og har et vakkert utseende, det samme gjelder kvinnene deres. Så troskyldige er de at de ikke bryr seg om å låse for noe, ikke en gang kvinnene passer de på». «Dette var lett og se, for i samme rom der mann og hustru og barn lå og sov, der bodde også vi, og i vårt påsyn kledde de seg nakne når de skulle gå til sengs. Hver torsdag tok de badstue, og da kledde de av seg hjemme og kvinnene og mennene gikk sammen nakne til badstuen».

Bauta reist på øya der italiernene strandet. I bakgrunnen sees Trenyken

Fra 1800 tallet, beskriver prost Erik Andreas Colban i sin bok «Lofodens og Vesteraalens fogderie» de samme dyder og egenskaper som Querini beretter om hos røstfolket, men i et negativt ordelag. Colban som mente at folket på disse øyene levde i «nuet», uten tanke på morgendagen, skriver; «Indbyggere i Lofoden og Vesteraalen ere egentlig uden Charakteer. Fast og bestemt er Intet i deres Tænke- og Handlemaade. Nærværende sandselige Forestillinger lede dem i alt, hvad de tænke og gjøre. Uden udvortes Anledning er Sjelen tom for Eftertanke, og hvad der opvækker den af Dvalen, er kun det, som har Indflydelse paa nærværende Tilfælde, der snart glemmes. Deres Sindsbeskaffenhed er derfor Roe og Tilfredshed, Aabenhjertighed, Bøielighed, der lettelig sættes i Bevægelse, og kan ledes, hvorhen man vil; men ligesaa letsindig og ustadig, som aldri er at slaae Lid til, og derfor ved udvortes Tillokkelse falsk og uredelig».

Det Colban skriver kan tolkes motsatt. Vi vet at lofotingene, som var dypt religiøse, hadde et sterkt samhold seg i mellom, og at de følte seg undertrykket av mange av fiskeoppkjøperne og presteskapet, som de kalte for «adelen», med et negativt fortegn. De ønsket slett ikke å ha mer med det «pakket» å gjøre enn høyst nødvendig, var en almen tanke blant mange fiskerfamilier i Lofoten i gamle dager. Det må nevnes at det kunne være forskjell på fiskeoppkjøperne såvel som det var forskjell på fiskerne. Noen var ærlige, mens andre var mindre ærlige. Men med årene så utviklet det seg et sterkt klasseskille mellom disse gruppene, og på begynnelsen av 1900 tallet hadde det fastboende folket fått nok, og fiskerne samlet seg til opprør over hele Lofoten mot fiskeoppkjøperne, som hadde tatt eierretten over fiskeplassene. Presteskapet og fiskeoppkjøperne, som var vant til at allmuen, generelt, bukket og skrapet for dem, likte dårlig at lofotingene og Vesterålingene var så egenrådige og selvstendige, og det kan nok være grunnen til de ble beskrevet i negative ordelag.

Allikevel kan Colbans beskrivelse, sett i lys av Gerhard Schønings mening om at de norske fiskerne var frie og selvstendige mennesker, og det Qurini forteller om røstværingene, fortelle oss at det fastboende folket i Lofoten, i tidligere tider, var et folk med en høy moral. De hadde og stor trang til å bestemme over seg selv, og de var vant til å leve i pakt med naturen, noe som resulterte i at de, tok ting som de kom, de levde i «nuet». Deres avslappede væremåte, og troen på at alt ordner seg, vi står han av, som de sa, kan være en indre styrke som øyfolket fikk fra dette kraftsenteret som Lofoten er, og det er en kraft, en energi, som mennesker den dag i dag kan nyttiggjøre seg av, dersom de er seg den bevisst. De gamles levemåte og livsforståelse kan være en innsikt som har gått i arv gjennom generasjoner, en arv som sagnet om Utrøst og den hellige foreningen mellom urgudene, Himmel og Jord, ute i hula Helvete på Trenyken, kan ha hatt en sentral rolle i. En rolle som og kan ha vært opphavet til forestillingen om Hyperborea, den greske gudeverden og norrøn mytologi.