Gudene på Trenyken


"I tusen år har katedralbyggere i Europa strebet etter å lage et rom som bringer menneskene nær Gud.

I havet utenfor Røst har Vår Herre skapt det rommet, og altertavlen, triptykhonet,
er Trenyken, som ligger i grensesnittet til alvelandet Utrøst".

Midt i denne altertavelen ligger hula "Helvete" med sine rødmalte menneske-lignende strek-malerier som kan symbolisere Utrøstfolkets, Lofotens og Hålogalendingenes tidligste guder.

Guder som kan være av utenomjordisk opprinnelse.

Bilde: Trenyken.
Innledningstekst: Professor Per Fugelli
Trenyken er en av Skandinavias største fuglefjell der bl. a. nordens papegøye, Lundefugelen hekker. Øya som består av tre topper, Spjuten, Steigen og Breien,
-den spisse, den bratte, den breie, ligger sør for Røst. Toppene kan og minne om, -en trekant, en firkant og en sirkel. På avstand tar Trenyken form som en tretagget krone.

Inngangen til hula "Helvete" ligger ca. 50 m opp fra havnivået i den midterste fjelltoppen. Selve gulvet i hula ligger 30 meter lavere, ca. 20 m over havnivået. Hula er ca. 100 meter lang.

Skjellfragmenter fra hulegulvet er radiologisk datert, og viser at det er 33 000 år siden det var sjøvann i hula.

I grove trekk betyr dette at hula har vært som den er i dag gjennom hele den siste delen av istiden - også under isens maksimumsutbredelse for
18- 20 000 år siden skriver arkeolog Hein B. Bjerck i Lofotboka fra 1995.

Gudeskikkelsene i Helvete
Innerst i hula, på huleveggen finner vi
tre rødmalte menneskelignende skikkelser
som symboliserer gudeskikkelser. Se bilde nedenfor til høyre.

Skikkelsen til venstre som er ca. 90 cm høg har utstrakte armer, to horn i stede for hode og fingrer som spriker. På den ene handen har personen 5 fingrer og 4 på den andre. Den neste figuren har en strek for kropp og hode, sprikende ben og utstrakte armer. Figuren er ca. 30 cm høg og minner mest om et barn. Figuren til venstre er neste utvisket, men utfira det som er igjen av den, så kan det virke som at den har vært lik figuren til venstre.

Til venstre ser vi tre av figurene i midtpartiet av hulegangen. Lignende figurer er funnet i huler
på forskjellige steder i deg gamle Hålogaland. Figurene til høyre er malt på huleveggen innerst i hula. Ill: H. Bjerck.

Offerplass
Nedenfor hulemaleriene fant arkeologene rester etter ben fra havert og sel med snittmerker som viser at selen har vært partert ved hjelp av skarpe kniver. Arkeologene mener at det er nærliggende å knytte disse selknoklene som er datert til ca. 1500 f. Kr. til rituelle handlinger.

Treenigheten
De tre gudeskikkelsene kan symboliserer -treenigheten. Tre i ett. Ett i tre.


Kontakt med andre dimensjoner, andre verdener.
I midtpartiet av hula, i skille mellom mørke og lys, finner man 5 mindre rødmalte menneskelignende figurer og det som kan være rester etter et sjette menneskebilde.

Ytterst i hula og ved disse figurene er det funnet rester etter bl. a. sau og geit som muligens kan ha vært ofret. At figurene er malt i skille mellom lys og mørke kan tyde på rituelle handlinger for å komme i kontakt med andre dimensjoner, andre verdener.

Figurene som er ca. 30 cm høg ser ut som dansende mennesker i en skrevende positur. Funn av lignende figurer som disse er funnet i andre huler i Lofoten og i det som var det gamle Hålogaland vitner om en felles ideologi, og et felleskap i denne regionen for flere tusen
år siden.

Gudeskikkelsene
som er framstilt med to horn, 4 fingrer på den ene handa, og 5 på den andre er ikke vanlig på hulemalerier. 4 fingrer finner vi bl. a. igjen på personene på de øre små gudebildene i gull som ble funnet under utgravningen av høvdinghuset på Borg, og på en av de store figurene på Nascasletta i Peru. Behornede guder finner vi igjen i flere kulturer, deriblandt den egyptiske der
bl.a. Isis og Hator er framstil med to horn.

Hula ble først undersøkt av Jacob Møller i 1985 noe som gav grunnlag for ny befaring i 1992
av Møller og Hein Bjartmann Bjerck, noe som førte til oppdagelse av hulemaleriene.

Se SYMBOLIKK

Se BELIGENHET

Toppen



Hulemalerienes utbredelse

De rødmalte menneskelignende strekfigurene som ble funnet i midtpartiet i hula Helvete, de som er malt i en skrevende positur, som om de tar spranget til noe, er funnet i huler på uframkommelige steder i Lofoten og i det som man tideligere kalte Hålogaland.

Det er pr. i dag funnet 9 huler og et sted ute i det fri med disse maleriene som arkeologene mener vitner om en felles ideologi i regionen. Alle lokalitetene ligger mellom Namdalen i Nord Trøndelag og Kjeøya i Troms.

Det er visse variasjoner i maleriene i de ulike hulene. Figurene i hver hule synes å ligne mer på hverandre enn på figurer i andre huler, men felles for de fleste av figurene er at de er malt i en skrevende positur.

I hulene i Lofoten er hulemaleriene nøye knyttet til skillet mellom lys og mørke og ved innsnevringer, men i hulene lengst sør er maleriene ofte knyttet til mørket innerst i hulene.

Om hulemaleriene og deres fellestrekk skriver arkeolog Hein Bjerck; -ingen annen bergkunst er så monotom i teknikk, utforming og format som menneskebildene i disse hulene.


I denne presentasjonen av hulemaleriene i Hålogaland som har sterke fellestrekk, har jeg ikke tatt med Skåren Monsen hula i Brønnøy, som ligger litt nord for Trollhåla i Vevlestad. I denne hula er det ingen menneskefigurer, men derimot malte dyreskikkelser i samme monotome stil som menneskeskikkelsene i hulene som er omtalt på denne nettsiden.





Repphellaren
Sanden, Værøy, Nordland.



Hula ligger i en bratt fjellvegg sørvest på Værøy på et sted som heter Sanden og er kun tilgjengelig med båt. Hula er ca. 30 meter høy.


På begge sider av den markerte innsnevringen inn til hula finnes 8 - 9 rødmalte menneskelignende figurer. Figurene som er ca. 50 cm store er litt annerledes enn figurene i de andre hulene med sine runde hoder. Tre av figurene har forlenget kroppsstrek, tilsvarende det som andre steder er kalt for fallosmarkering.

Flere av bildene på vestveggen er i meget dårlig forfatning da de er malt på gipsavleiringer på bergveggen. Etter hulemaleriene fortsetter hula ca. 150 m innover. I siste halvdel av hula er gulvet av rullestein.

Maleriene ble oppdaget av Rona Neligan og Hein Bjartmann Bjerck i 1994.

Tur til Punsanden
og hulen med ca. 3500 år gamle hulemalerier. 

På nettsiden til Peter Hagerup beskriver han sin tur
inn i selve hula. Flere kjempefine bilder fra hula og figurene.

Se: Peter Hagerups nettside
Foto: Peter Hagerup

Se BELIGGENHET
Toppen



Kollhellaren
Eller Revsvikhula som den og kalles ligger på yttersia av Lofotodden, Moskenesøy, Nordland.



Hula som er godt synlig ligger 25 m over havet. Huleåpningen er ca. 50 m høy og er ca. 100 m lang. Midt i hula er det to tverrganger slik at hula danner et kors. Totalt er dette korsformede hulesystemet på 195 meter og er det største i Norge der det er funnet hulemalerier.






I denne hula finner man 28 menneskelignende strekfigurer, 8 formløse og 5 usikre figurer malt på huleveggen som består av gneis og granitt med et høyt innhold av feltspat, med en klar rød jernoksid i nyansene engelskrød og italiensk rød. Figurene som er fra 17 til over 40 cm høye er fordelt på tre felt.

Når midnattsola skinner inn i hula med sitt rødlige lys oppstår det en svært magisk og spirituell stemning.

Refsvikhula er den eneste av de 3 hulene i Lofoten som det går å besøke. Ønsker du å komme til denne hula kan du kontakte Moskenes turistkontor.

Maleriene ble funnet av Martinus Hauglid og
Anders Hesjedal i 1987



Se BELIGGENHET


Les mer om hula og se flere bilder:
Nrk/Nordland 26.08.08

Toppen



Simon Krane hula
Storvågan, Austvågøy, Nordland.


Disse figurene, der den ene av dem har en viss likhet med gudeskikkelsen på Trenyken er funnet i samme hule som helleristningene av 9000 år helleristning av ELG og ei SOL

Hula som figurene er funnet i er skapt av flyttblokker som ligger ca. 20 m over havet på en "haug" som for flere tusen år siden var en øy. Den har tre innganger og er på et vis inndelt i flere rom.


I det midterste partiet, nær den midterste utgangen finner vi disse maleriene malt på bergveggen i skille mellom lys og mørke.

De rødmalte figurene er malt med en maling som ligger utpå berget, noe som er forskjellig fra maleriene i de andre hulene
i Lofoten, der malingen synes å ha trukket inn i bergveggen.

På bergveggen finner vi to figurer og rester etter det
som kan ha vært flere figurer.

Figuren med det som synes å være to horn har en viss likhet med gudeskikkelsen på Trenyken, men som vi ser av bildet
så mangler fingrene på denne figuren.



Figuren ligger delvis åpent for
vær å vind.
På vestsiden av hellaren
var det en trang inngang.
Over inngangen, på en
blokk, fant vi det som kan være en figur til, men med annen malingsteknikk.

Denne malingsfargen ser ut som den har trukket inn i berget, slik som i Refsvikhula.

Om denne menneske-lignende figuren
er menneskeskapt eller oppstått på annen måte
vites ikke med sikkerhet.

Se BELIGGENHET

Figuren ser ut som om den er blitt sammensatt av mange punkter/prikker. Foto: Ola Skjeseth


Her er teknikken mer monotom.
Foto: Ola Skjeseth.

Toppen



Hula på Store Hjærtøya
Nordvika, Store Hjærtøya, Bodø, Nordland.

Hula ligger lett tilgjengelig i en bratt fjellvegg 25 m over havet og er forholdsvis lita.

Hula er ca. 30 m dyp og 10 m vid i munningen. Dagslyset når helt inn i hula. På nordveggen ytterst i hula finnes en enkelt menneskefigur i rødt som er ca. 26 cm høy. Til høyre for figuren sees noen flekker som kan være restene etter to figurer til.

I gulvet fant arkeologene trekulllag og bein fra fisk, fugl og pattedyr.

Maleriene ble oppdaget av Hein Bjartmann Bjerck
i 1992.


Toppen




Troillhåle

Hamnøy, Vevelstad, Nordland.

Hula ligger øverst i en bratt ur, ca. 100 m over havet. Den er liten, ca. 30 m lang og trang. Strekfigurene er malt i dypeste mørke inne i en sidegang.

Her finnes en ca. 40 cm høy menneskefigur med utstrakte armer og ben, og et grovt kors
som kan være en menneskefigur. I gulvet under bildene ble det funnet ben som ikker er artsbestemt eller datert.


Fra denne hula finner jeg desverre ingen bilder eller illustrasjoner fra.


Maleriene hadde vært kjent i lang tid av folk på Hamn da de ble meldt til Vitenskapsmuseet
i 1998.

Toppen



Solsemhula
Leka,
Nord Trøndelag


Maleriene i denne hula ble oppdaget allerede i 1912.


Hula ligger nesten utiljengelig til øverst i en storsteinet ur ca. 80 m over havet. Huleåpningen var sperret av en stor stein da den ble oppdaget og det er ikke mulig å komme inn i hula uten tau eller en stige. Arkeologene mener at dette er grunnen til at hula har fått vært i fred siden forhistorisk tid.


Det finnes i alt 21 rødmalte strekfigurer samt et stort kors innerst i hula. En av figurene holder noe i hånden som kan være en stav, klubbe eller en fakkel.

I gulvet under figurene ble det funnet knokler av flyndre, havørn, klippedue, oter, vannrotte sel, får, okse og menneske, både fra voksne og et lite barn.

På selbeinet ble det funnet flere hakk som ved å føre en pinne over dem fremkaller en kort, tørr, raspende lyd. Det ble og funnet et beinrør med skråskjert ende. Disse funnene spekulerer arkeologene på om de kan ha vært musikkinstrumenter. Det ble og funnet en skiferspiss av
violett skifer.

Funnene er datert fra ca. 2000 - 500 f Kr.


Oppdaget av Th. Petersen i 1914.


Toppen




Fingalshula
Gravvik i Nærøy kommune,
Nord Trøndelag.


Maleriene i denne hula ble oppdaget i 1961. Hula ligger bare 1 mil fra Solsemhula. Denne hula ligger og svært utilgjengelig øverst i ei svær steinur ca. 80 m over havet.
Inngangspartiet ligger ved et platå oppe i kløfta mellom bergryggene.

Her er det ialt 21 figurer hvorav 17 av disse er rødmalte menneskefigurer, de andre er mer ubestemmelige men kan være av dyr. Maleriene som er fra 20 til 50 cm høye finnes ved en innsnevring og innerst i hula.

I 2004 ble det oppdaget ytterliger malerier, totalt 48 malerier. Ca. 40 av figurene er menneskelignende, 4 figurer er dyrelignende. Dette er den største samling hulemalerier i Norge og sannsynligvis i hele Nord-Europa.

I hulegulvet ble det funnet flate stener som antas å ha vært brukt som palett, stener som de gnudde ut fargestoffet på blandet med det arkeologene tror var dyrefett.


Oppdaget av Trygve M. Johansen 1961. Dokumentert i 1963 av arkeologen Sverre Marstander.
Fingalshula ble besøkt 24. mai 1996 av Riksantikvarens arkeologer Elin Dalen og Inger Karlberg, fotograf Arve Kjersheim (NIKU) og konservator/forsker Terje Norsted (NIKUs
prosjektleder
)


Se og:
Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy
Terje Norsted. NIKU RAPPORT 23 Pdf.

Hulemalerier funnet i Nærøy
Det er oppdaget 26 nye hulemalerier i Fingalshula i Nærøy, som dermed er den hula i Norge med flest hulemalerier. HULEMALERIER NRK 2004


Hulemalerier truet.
Den innerste delen av Fingalshula i Nærøy må stenges helt for besøkende.
FINGALSHULA NRK 2008

NRK NETT TV
HULEMALERIER TRUET

Toppen



Kjeøya
utenfor Harstad, Sør Troms


På Kjeøya finnes det ute i det fri på en bergvegg liknende menneskebilder
av samme størrelse og utforming, som de som er funnet i de andre hulene. Disse maleriene mener arkeologene tilhører samme ideologi som overfornevnte malerier.

Inger Marie Olsrud skriver i sin hovedfagsoppgave fra 1996 om
bergmalingene på Kjeøya at øya på avstand kan minne om en gravid kvinne
og at dette aspektet ble bevisst brukt av de som lagde bergmalingene er.


Toppen




Kilder: "Mysteriesamfund" av Scarabæus."An Illustrated Encyclopaedia of traditional symbols" av J.C.Cooper. Aschaus og Gyldendals store leksikon. Fra Lofotboka 1995, Hulemalerier i "Helvete" av Hein Bjartmann Bjerck. "Betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst" Versjon av:8.9.94 (Universitetet i Tromsø) av Hein Bjartmann Bjerck.
Bergkunstprosjektet Terje Norsted. Ulike søk på Internett. Egne betraktninger.

Uten tillatelse, men ansett som offentlig eiendom:
Tegninger av strekfigurene fra Trenyken, Repphellaren, Kollhellaren, Hjertøyhula, Solsemhula er illustrert av Hein Bjartmann Bjerck og hentet fra "Betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst" Versjon av:8.9.94 . Universitetet i Tromsø.

FORSIDE - Gudene fra nord

- Gudene på Utrøst
- Gudene på Trenyken
- Gudinnegrava på Einangen
- Gudene fra vikingtid


På denne siden

Hulemaleriene i Lofoten
- Hulemalerienes utbredelse
- Repphellaren, Værøy
- Kollhellaren, Moskenesøy
- Simon Krane hula, Austvågøy

Hulemaleriene i Hålogaland

- Store Hjærtøya, Bødø
- Troillhåle, Vevelstad
- Solsemhula, Nord Trøndelag
- Fingalshula, Nord Trøndelag
- Kjeøya, Sør Troms


Tro
Menneskene i eldre steinalder trodde på en udødelig sjel. Denne tro ble videreført til de første religioner. Etterhvert lagde menneskene visse normer
for tro og etikk som dannet grunnlaget som alle store religioner etterhvert utviklet seg fra og de fjernet troen på en udødelig sjel.




Lofotboka 1995

Ønsker du å vite mer om hula på Trenyken anbefaler jeg deg å lese artikkelen av Hein Bjartmann Bjerck på
side 23 i Lofotboka 1995. Dette er meget spennende lesing da artikkelforfatteren skriver med stor innlevelse og dyp innsikt. Det skal og nevnes at det er Bjerck som har funnet flere av lokalitetene.

Hulemaleriene i Helvete
av Hein Bjartmann Bjerck
Lofotboka 1995



Fjellguden
-Trenyken eksisterer og henter sin
identitet som en del av Røst, en del av Lofoten, en del av Ultima Thule.

-Trenyken har vært med på å forme
folkesjelen på Røst. De ligner på
hverandre fjellene her ute og sjelene der inne: vennlige, kloke, tålmodige og gavmilde.

Les mer: En hyllest til Tenyken av Professor Per Fugelli


Røst menighet 23.07.2007
-Sjelden har jeg sunget
nasjonalsangen på vakrere sted
med ”Trenyken” stigende opp fra
havet...
kirken.no


Trenyken
En fjellgud ute i havet
Innledningen til denne siden er delvis hentet fra professor Per Fugelli sin nettside der han definerer Trenyken som en fjellgud. Fugellis tanker om Trenyken og folket ute i havgapet er virkelig verd å lese.
Se: Per Fugellis nettside


Nordland har flest oppdagede
hule
malerier i landet.
Nordland fylke utpeker seg som det
viktigste av alle i landet når det gjelder funn av hulemalerier fra yngre steinalder. Det er bare ni registrerte funn i landet,
og sju av dem ligger i Nordland fylke. Nrk/Nordland 26.08.08



Maleriene i Kollhellaren.
ble funnet i forbindelse med Tromsø
Museums ØK-registrering i Moskenes Kommune sommeren 1987.

Konservator og forsker Terje Norsted har utarbeidet en rapport av det dokumentasjonsarbeidet som ble foretatt i tiden 20-26.6.1998. Denne dokumentasjonen inngår som en del av Riksantikvarens Bergkunstprosjekt.
Les: Rapporten. Pdf.


Mang en kunstner har latt seg
fasinere av Trenyken

Opp gjennom tidene har flere kunstnere hatt Trenyken, dette fuglefjellet som stikker opp av havet som en tre tagget krone som motiv i sine bilder..

Sommeren 1887 dro Theodor Kittelsen til Skomvær fyr som ligger like ved Trenyken og ble der i nesten to år. I denne tiden ble mesterverkene skapt som gjorde at Kittelsen fikk sitt store gjennombrudd som naturlyriker.
Theodor Kittelsen

Se og: Museumsnett



Kaare Espolin Johnsen har og
hentet inspirasjon fra Trenyken.

Kaare Espolin Johnsen
Galleri Espolin

Også i vår samtid lar kunstnere seg
fasinere av denne fjellguden ytterst
i lofothavet.

Trenyken.
Maleriet
er av
Eva Harr.




Toppen




Copyright © Mythic Lofoten/Lofotpyramiden 2010-2011