Mythic Lofoten - Gudene fra vikingtid

Forside

Gudene fra vikingtid

Et av gudebildene fra Borg, som
ikke er større enn en fjerd.

Kjæresteparet

Under utgravningen av høvdingehuset
på Borg, fant arkeologene 5 syltynne gull-amuletter på ca 1. kvadratcentimeter, med bilde av to gudeskikkelser som omfavner hverandre eller er i en slags "DANS" med hverandre.

To av gudebildene ble funnet under en av de takbærende stolpehullene i midtskipet på høvdinghuset, mens de andre ble funnet i
samme hjørne. Gudebildene antas å ha sin opprinnelse tilbake til 400 tallet.

Personene på amulettene er framstilt med fire fingrer, akkurat som hulemaleriene av gudeskikkelsene i hula ute på TRENYKEN

Arkeologene tolker gudebildene som symbol på en fruktbarhetskult siden det er en kvinne og en mann som er avbildet. Den offentlige oppfatningen i dag er at personene på gullblikkene er vaneguden Frøy og jotunkvinnen Gerd og at de symboliserer
DET HELLIGE BRYLLUP mellom disse to.

Det er funnet rundt 3000 slike gudebilder på 30 forskjellige funnsteder i Skandinavia.

FORSIDE - Gudene fra nord

- Gudene på Utrøst
- Gudene på Trenyken
- Gudinnegrava på Einangen
- Gudene fra vikingtid

Professor Olav Sverre Johansen mente det kunne være Odin og jotunkvinnen Skade som ga opphav til sønnen Sæming. Odin fra gudenes verden og Skade, jotunkvinnen fra jotnenes rike som hadde kunnskap og kompetanse som gudene manglet. Åsgård og Jotunheimen symboliserer to ulike krefter i tilværelsen og i skjæringspunktet mellom disse motpolene ble alle ting til.

Hvilken uropprinnelse denne symbolikken er rotfestet i vites ikke, men det er ikke utenkelig at den har sine røtter helt tilbake til hulefigurene på Trenyken. Gudebildene kan symbolisere utspringet til en "gudeætt". Gudeætten som ble forent gjennom den hellige foreningen ute på Trenyken. Foreningen mellom utenomjordiske og Utrøstfolket.

Ill: Knut Varberg.

Med stor forbløffelse ser man at personene er framstilt med fire fingrer slik gudeskikkelsen på Trenyken!

Men det kanskje mest forbløffende er likheten mellom gullblikkene og
"Kjerringa og Kallen", Svolværgeita, som i gamle dager ble kalt, "Det forelskede par" i svolværfjellet eller bare "kjæresteparet oppi fjellet".

Det forunderlige er at gudebildene fra vikingtiden også er blitt benevnet som "Kjæresteparet".

Svolværgeita slik mennesker gjennom generasjoner har sett henne.

Vikingene fra Lofoten

Høvdingætten som på 800 tallet dro i viking hadde bodd på Borg i Lofoten sidenår 200 e. kr.

I Lofoten finner vi spor helt tilbake til år 200 e.
kr., etter det folket som senere ble kalt vikinger. Vikingtiden, den tiden nordmennene dro i viking,
regner vi i Lofoten å vare fra midten av 800 tallet til ca. år 1000 e. kr. Noen mener at den kunne ha vart så lenge som fram til år 1050.

På Borg på Vestvågøy, bodde det en mektig "ætt" på et høydedrag i det som har vist seg å være det største høvdinghuset i vikingenes verden, som er funnet til nå.

Lofotvikingene drog ikke bare i viking å plyndret, de var et kunnskapsrikt
folk. Gode sjøfarere, drev jorda, hadde fehold og drev Lofotfiske. De var bereiste og byttet varer med land i Vest-Europa.

Ikke langt fra høvdinghuset finner vi det største bevarte "naustet" fra
denne tiden. Naustet har trolig rommet en 30-sesse. Det vil si at den ble
rodd av 60 mann.

I Jernalderen var det rundt 15 høvdingseter i Nord-Norge. Høvdinggården
på "Borg" ble forlatt på slutten av 900 tallet uten at det vites hvorfor.

Arkeologene tror at den siste høvdingene på Borg var Olaf Tvennunbrunni,
en landnåmsmann som slo seg ned på Island sammens med kona si Åshild
rundt 900 e. Kr.

Helt til slutt:
Bare for å ha det sagt: Vikingene hadde ikke horn på hjelmene sine.

Kilder: Symbol lex / Cooper
Store norske leksikon / A&G forlag.
Professor Olav Sverre Johansen
Lofotbøkerne.
De hellige høyder/hefte/Høvdingesete på Borg.